Forslag til revidering av reguleringsplan for Grødalen vart lagt ut på høring i høst med høringsfrist medio desember 2010.

Sunndal Kommune

Postboks 94,

6601 Sunndalsøra Sunndalsøra den 08. desember 2009

Viser til tilsendt brev datert 28.10.2009 ref.nr. 2008/2680-20.

Reguleringsplan Grødalen med vedlagt reguleringsbestemmelse og kart.

Grødalen Hytteeierlag har følgende merknad til ny reguleringsplan:

Innledning

Vi møter av og til den holdningen at dagens generasjon er kravstore og ikke ser gleden med det enkle hytteliv. Men det er et fåtall av dagens hytteeiere som tar til takke med en “1800-talls standard”, med slit og bæring fram til ei iskald lita bu uten strøm og vatn.

Strøm, vatn, ordnet atkomst og et fornuftig areal på 100 m2, er derfor et krav fra de som skal overta eldre hytter eller skal bygge nytt.

Realiteten er dessverre den at hyttene i Grødalen har blitt mindre og mindre brukt. Dette er en bekreftelse på at det er på tide å oppgradere hyttelivet i Grødalen. Første etappe er nå tatt i og med at de fleste har fått lagt fram strøm til hyttene. Andre etappe styres av reguleringsplana som nå er undre arbeid. Det er derfor svært viktig at den får en grundig behandling.

Hytteeierforeningen representerer en eierinteresse på flere hundre millioner kroner. Vi er også desidert de største brukerne av området med tanke på friluftsliv, jakt og fiske. Vi forventer derfor at våre synspunkter skal veie tungt når denne plana skal utformes.

Det kan se ut som om hytteeierforeningen bare er opptatt av strøm, vatn, areal og veier til den enkelte hytte. Men vi er også svært opptatt av å bevare den flotte naturen og miljøet i området.

Hjort, elg og rådyr beiter rundt hyttene og reinen har ingen problemer med å komme til og fra Heimfjella. Ja til og med fjellreven er kommet tilbake og slått seg ned midt mellom hyttene. Det kan se ut som at dyr og fugler ikke er så skremt av oss hyttefolket som enkelte vil hevde.

Vi mener at det planforslaget som foreligger er en balansert plan mellom våre ønsker og behov og allmennhetens krav om en mest mulig uberørt natur og upåvirket dyreliv.

Men vi har noen merknader og kommentarer som vi ønsker å komme med:

Kommentar til pkt. 2.1.1 i reguleringsbestemmelsen “atkomstveier”.

Brukbar atkomst er svært høyt prioritert blant våre ønsker. Vi er glade for at planforslaget har tatt hensyn til en god del av de innspill vi tidligere har kommet med, men skulle gjerne sett at det var tilrettelagt for noen flere veier. Hyttene i Grødalen bør ha såpass god atkomst at det minimum er framkommelig med rullestol og barnevogn eller trillebåre for transportert av ved og materiell.

Det kan i dag være vanskelig å ha oversikt over alle ønskede og behov for atkomstveier.

Vi ber derfor om at bestemmelsene får en tekst som ikke blokkerer for å anlegge andre veier enn de som er inntegnet på dagens plan.

Kommentar til pkt. 1.1.1 i reguleringsbestemmelsen “hyttestørrelsen”

Hytteeierlaget har tidligere signalisert at vi ønsker en generell økning av hyttestørrelse til 100m2.

Vi har registrert en del motstand mot en slik økning av hyttestørrelse og ønsker derfor å komme med følgende kommentarer:

Tradisjonelt har vi i Grødalen sett på hyttene som et tilbud for “kjernefamilien” med 2 voksne og 2-3 barn, gjerne bosatt i Sunndalen. Bruksområdet har i hovedsak vært helgaturer fra fredag til søndag samt påske. Ei hytte på 60-70m2 vil da normalt dekke behovet.

Ønsket om større hytter er hovedsaklig begrunnet i ei endring i familiesituasjonen og et ønske om bedre mulighet til å invitere med seg slekt og venner på hytta. Mange erfarer at den nærmeste familie som barn og barnebarn flytter langt vekk fra Sunndalen og at det er kun i skoleferier det er mulig å legge inn et besøk. Dette medfører at besøkene blir av lengre varighet og at kravene til komfort øker.

Gjennom et godt og konstruktivt samarbeid med grunneierne fikk vi tillatelse til å legge fram strøm til hyttene. Dette var en modig avgjørelse da alle visste at det betydde mye graving og store forandringer i bruken. Vi kan vel slå fast at strømprosjektet har vist at det går an å gjøre ganske store inngrep hvis de estetiske kravene er satt og følges opp. Med noen få unntak er det knapt synlige spor etter denne utbyggingen allerede i dag. Om et par år vil det sannsynligvis ikke være synlige spor etter dette prosjektet.

Strømmen var absolutt nødvendig for at Grødalen ikke skulle bli avfolket. Vi mener også at 100m2 er en nødvendig tilpasning for å imøtekomme dagens behov til et sosialt samlingssted for familie og venner som ønsker å nyte fjellet.

Vi tror også at større hytter har en positiv effekt på næringslivet. Etterspørselen etter varer og tjenester i området blir større. Salgspris på tomter og grunnlaget for festeavgifter kan økes slik at inntektsgrunnlaget til grunneiere kan bli bedre.

Men større hytter vil sannsynligvis medføre mer folk på hyttene og større trafikk. Vi mener at den positive gevinsten av at flere får nyte friluftslivet i Grødalen er langt større enn de negative sidene. Hvis antallet personer pr. hytte skal komme opp som et moment i diskusjonen vil det i så fall være helt galt å legge ut flere tomter i området. Hytteeierlaget er av den oppfatning at Grødalen tåler den økte trafikken som en grense på 100m2 og de tomtene som nå er tegnet inn vil medføre.

Større hytter kan være til sjenanse for naboer med henblikk på utsikt, estetikk, ferdsel og bruk. Men vi mener at dette er en problemstilling som ikke nødvendigvis er knyttet til en grense på 100m2. Også hytter som i dag er på 40-50m2 og som skal bygges om til dagens bestemmelse på 80m2, vil være berørt av de samme problemstillinger. Vi mener derfor at forholdet til naboer osv. ivaretas best gjennom den enkelte byggesøknad.

Problemstillingen rundt 100m2 i Grødalen i forhold til trekkruter, kalving og beiteområder for reinen, kan komme opp som et moment.

Ref. i denne forbindelse til Miljøverndepartementets vurdering vedrørende avslag til 100m2 i Torbudalen.

“Hytter i seg sjølv har liten effekt på villreinen sin bruk av eit område. Det er nærvær av folk og samla aktivitet knytt til bruk av hyttene som verkar forstyrrande på reinen. Ein må forvente at større og meir komfortable hytter innbyr til auka bruk; særleg vinterstid vil nok dette gjera seg gjeldande.”

Beklageligvis bruker de hyttestørrelsen som et virkemiddel for å begrense trafikken i området. De burde sannsynligvis i stede gått for reguleringstiltak som ferdselsforbud i visse områder i utsatte perioder som kalvingstid og lignende.

Reinen har nå i flere år krysset Grødalen for å ta i bruk Heimfjella som beiteområde. De har da benyttet det trekket som er nedenunder Gammelsæterhaugen og over Tæla. Derimot foreligger det ingen bekreftelse på at det trekket som er inntegnet ved Vangan har vært benyttet etter at den store hytteutbyggingen skjedde på 70 og 80-tallet.

Vi ser at det kan være grunnlag for å droppe et par foreslåtte hyttetomter i trekket som går nedenunder Gammelsæterhaugen, men kan ikke se at de foreslåtte hyttetomtene i trekket ved Vangan har noen betydning. Her er det pr. i dag så stor trafikk at det er tvilsomt at reinen vil bruke dette til annet enn ei fluktrute under ev. framtidig jakt på Heimfjella.

Plasseringen av nye hytter kan ha en marginal betydning på reinens trekkruter, men størrelsen på hyttene kan overhode ikke ha noen betydning. Hvis sentrale myndigheter henger seg på beslutningen som ble gjort i Torbudalen og kommer med en arealbegrensning på 80m2, vil vi betrakte dette som et maktovergrep med bakgrunn i “politisk synsing” uten faglig belegg. Vi forventer derfor at dette ikke blir noe tema.

Kommentar til pkt. 1.1.4 i reguleringsbestemmelsen “terrassehøyde og størrelse”.

Bestemmelsene har satt noen begrensninger på terrasser som vi mener ikke er i samsvar med våre ønsker og behov.

En høydebegrensning på 50 cm er etter vår oppfatning uhensiktsmessig og praktisk umulig. Langt over 50 % av dagens hytteterrasser i Grødalen har en høyde på over 50 cm. Dette gjelder også de hyttene som ligger nede i dalbunnen. Oppe i liene er nærmere 100 % av terrassene opp mot 1 meter. Dette som en naturlig følge av at de fleste ikke ønsket å gjøre et større terrenginngrep med maskin da de ble bygd.

Vi mener at en begrensning på 50 cm vil tvinge fram løsninger med unødvendig maskinelle inngrep med graving og planering. Totalt sett vil dette gi et negativ resultat med hensyn på inngrep og estetikk. Vi anbefaler derfor på det sterkeste at denne grensen heves til 100 cm som er i samsvar med maksimum mur- eller pilarhøyde for hytta. Dette vil være riktig ut fra at mange terrasser bygges som en forlengelse ut fra hytta og gir en bedre bruksmessig og estetisk løsning. Blant annet vil en nedsenket terrasse medføre store snøproblemer mange steder.

Dette vil også lette saksbehandlingen da nye og gamle hytter kan behandles etter en og samme bestemmelse.

Viser også i denne forbindelse til tilsvarende bestemmelse i Torbudalen som har 80 cm. Her er hyttene i hovedsak plassert i et flatere terreng.

En arealbegrensning på 25 m2 på en terrasse er etter vår oppfatning ikke i samsvar med våre behov. Vi er enig i at det ikke skal være fritt fram med hensyn på areal. Men skal det være rom for å ha et familieselskap med soling og grilling på terrassen i godværet, blir 25 m2 fort litt trangt. Vi ber om at denne begrensningen i det minste økes til 30 m2.

Behandling av byggesaker

Uansett hvor god en reguleringsplan er, vil det være noen forvaltningsmessige utfordringer som gjerne er knyttet til den enkelte byggesøknad.

Selv om et planlagt bygg eller vei er estetisk skjemmende eller til sjenanse for naboen, vil en vanlig saksbehandler i kommunen få problemer med å si nei til en byggesøknad hvis denne er innenfor formelle bestemmelser.

Vi foreslår derfor at det opprettes et eget “bygningsråd” som bør ha som oppgave å ivareta grunnleggende krav om estetikk, nabohensyn, friluftsinteresser, natur og miljø. Her er det viktig å fortsette det gode og konstruktive samarbeidet som har vært mellom grunneiere, kommune og hytteeierforeningen. Et slikt råd bør derfor være representert med grunneiere, hytteeiere og fagpersonell fra kommunen samt muligens en politisk valgt representant.

Et ev. avslag vil da stå mye sterkere, og vi får en langt bedre styring med utviklingen i Grødalen.

For Grødalen Hytteeierlag

Kjell Jostein Sandvik

leder